Her om dagen fikk jeg følgende tekst ramlende inn i en e-post. Den sier mye om hvordan vi bør tenke og fokusere på ting. Spørsmålet blir om du velger å fokusere på alt det du faktisk har, eller om du bare velger å fokusere på alle de tingene som du ikke har eller er misfornøyd med. Dine tanker styrer ditt liv.
Jeg er takknemlig:
- For mannen som ligger på sofaen med avisen, fordi det betyr at han er hjemme hos meg
- For skatten jeg betaler, fordi det betyr jeg har et arbeid
- For rotet som må ryddes etter at jeg har holdt selskap, fordi det betyr at jeg har hatt venner på besøk
- For klærne som blir for trange, fordi det betyr at jeg har nok å spise
- For min skygge som forfølger meg, fordi det betyr at jeg er ute i solen
- For vinduer som må vaskes og kjelleren som må ryddes, fordi det betyr at jeg har et hjem
- For alle klagene jeg hører om regjeringen, fordi det betyr vi har talefrihet
- For parkeringsplassen jeg finner lengst unna inngangen, fordi det betyr at jeg både kan gå og har bil
- For den store strømregningen som kommer med posten, fordi det betyr at jeg har både lys og varme
- For bunken med skittentøy som må vaskes, fordi det betyr at jeg har nok klær
- For ømme muskler om kvelden, fordi det betyr at jeg har orket å arbeide eller trene hardt
- For vekkerklokken som ringer hver morgen, fordi det betyr at jeg fortsatt lever
Alt dette er jo egentlig selvfølgeligheter, som vi ikke reflekterer noe særlig over – men kanskje du tenker annerledes om ting etter å ha lest det svart på hvitt?
Mange av oss er lei snøen som har falt den siste måneden, og skulle helst sett den forsvant. Da er det viktig å tenke over hva alternativet er. Svart asfalt, mørkt lys, vind, regn - er det noe bedre?
